Anslagsvis 800.000 arbeidstakere i Norge kommer i kontakt med farlige stoffer daglig, og tall fra Arbeidstilsynet indikerer at ca. 3.000 nordmenn får KOLS i forbindelse med jobb hvert år. Man anslår også at ca. 220 nordmenn årlig får kreft grunnet farlige kjemikalier på arbeidsplassen. På årsbasis dør dessverre om lag 200 personer grunnet eksponering av farlige stoffer.
Med utgangspunkt i denne noe dystre statistikken er det svært viktig å ha god kjennskap til det omfattende lov- og regelverket for håndtering av farlige kjemikalier, og ikke minst sikre en forsvarlig implementering av gode rutiner for håndtering og oppbevaring av disse. Noen av de viktigste lovene vi har er Arbeidsmiljøloven (AML), Produktkontrolloven, Forurensningsloven, Brann- og eksplosjonsvernloven samt Avfallsforskriften.
Fordi håndtering av kjemikalier er hjemlet i et spekter av lover, er det flere offentlige etater som er involvert i å kontrollere og etterprøve bruken og håndteringen av kjemikalier. Noen av disse er Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Mattilsynet og Petroleumstilsynet samt direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap.
I “Forskrift om utførelse av arbeid” stilles det krav til oppbevaring og håndtering av kjemikalier inkl. strenge krav til hygiene. Arbeidsgiver pålegges også å føre et register over arbeidstakere som er utsatt for særlig farlige kjemikalier. Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenesten, verneombudene, arbeidsmiljøutvalg og andre personer med HMS-oppgaver i virksomheten. Av GDPR-hensyn må den enkelte arbeidstaker kjenne til at de står i dette registeret, og ha tilgang til opplysninger om seg selv.
Den samme forskriften setter normen for helseundersøkelse av arbeidere som kan eksponeres for farlige kjemikalier. Med tanke på at helseeffekten ved eksponering av kjemikalier kan komme mange år etter at eksponeringen har skjedd (f.eks. i form av ødelagt arvemateriale, lunge/pusteproblemer), er det viktig at helseundersøkelser gjennomføres og og registrene oppbevares et sted mellom 40-60 år avhengig av hvilken eksponering det er snakk om.
Alle virksomheter som håndterer farlige stoffer må gjøre risikovurderinger og implementere nødvendige forebyggende tiltak. Arbeidstakere må gis tilstrekkelig opplæring i bruk og håndtering av kjemikaliene, hvilke vernetiltak som gjelder i bedriften (f.eks. bruk av CE-merket verneutstyr), beredskapsplaner og stoffkartoteket (ref. AML §5-4). Der arbeidstaker ikke behersker norsk må arbeidsgiver sørge for at opplæring og informasjon og kunnskap gis på det språket den enkelte forstår.
AML og produktkontroll-loven stiller krav til substitusjonsplikt. Det innebærer at virksomheten alltid må vurdere farepotensialet i kjemikaliene og muligheten for å unngå helt å bruke kjemikalier. En annen variant er selvfølgelig om det finnes andre kjemikalier som er mindre helsefarlig.
Det kreves også at arbeidsgiver måler forurensning av arbeidsatmosfæren og kan dokumentere at dette er fullt forsvarlig. I tillegg må farlige stoffer merkes med faresymbol.
Ønsker du en innføring i hvordan din virksomhet kan etterleve dette omfattende regelverket i praksis og forebygge forurensende miljøutslipp og helseskader, vil du ha nytte av kurset “Kjemikaliekurs – kurs i kjemikaliehåndtering”. Om du ønsker å ta kurset som et klasseromskurs hos oss kan du melde deg på her. Vi har også laget nettkurset Kjemikaliekurs – nettkurs i kjemikaliehåndtering med tilsvarende innhold dette kan kjøpes på vår nettkursportal Tryggportalen.no