Fra 1. januar 2024 skjer det flere endringer i Arbeidsmiljøloven, blant annet endres kravet til når en bedrift må velge eller utpeke et verneombud og når det må etableres et arbeidsmiljøutvalg (AMU).
Fram til i dag har man vært pålagt å ha verneombud når man er 10 eller flere ansatte. Virksomheter med færre enn 10 har kunnet avtale en annen ordning, for eksempel å ikke ha verneombud. Fra 1. januar vil virksomheter med 5 eller flere arbeidstakere være pålagt å ha minst ett verneombud. Man kan med andre ord kun avtale en annen ordning hvis man er 4 eller færre ansatte.
I tillegg til dette tydeliggjøres forventningene til rollen ved at loven etter 1. januar eksplisitt sier at et verneombud skal ivareta interessene til alle arbeidstakere og andre som gjør en jobb i tilknytning til virksomheten.
Kravet til når en bedrift må etablere et AMU vil også endres. Fram til nå har det vært krav til at bedrifter må etablere et AMU når man passerer 50 ansatte, dette endres nå til 30 ansatte.
Enda en endring og tydeliggjøring er at verneombudets ansvar også omfatter det psykososiale arbeidsmiljøet. Selv om dette ansvaret har vært innbakt i rollen allerede, er det nå tatt med i lovteksten.
Helt siden verneombudsrollen fikk sin nåværende form i 1977 har den vært sentral i å bidra til et godt og trygt arbeidsmiljø. Likevel erfarer mange bedrifter at det er utfordrende å få folk til å stille seg til disposisjon. Grunnen er selvsagt at rollen som verneombud kommer i tillegg til, eller må avstemmes mot, de oppgavene man er ansatt for å gjøre. Opp gjennom årene har lovverket blitt revidert og oppdatert en rekke ganger, men verneombudsrollen har bestått. Det må være en grunn til det. Denne rollen er sentral og verdifull på tross av rekrutteringsutfordringene.