Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet blir tydeligere fra årsskiftet

1. januar 2026 blir kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet klarere. Endringene i arbeidsmiljøloven skal gjøre det enklere for arbeidsgivere å forstå hva som kreves og hvordan de kan sikre et godt og trygt arbeidsmiljø for sine ansatte.

Tidligere denne måneden vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Nå er det bestemt at lovendringen trer i kraft 1. januar 2026.

Psykososialt arbeidsmiljø
Med psykososialt arbeidsmiljø menes samspillet mellom psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som følger av organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet, eller av mellommenneskelig kontakt og samhandling i arbeidet.

– Dette er et viktig og positivt vedtak for arbeidstakere i alle bransjer. Det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for både helse, trivsel og tilhørighet i arbeidslivet, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.

– Blir enklere å forstå hva som kreves
Endringene innebærer en presisering av at kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder for det psykososiale arbeidsmiljøet og det blir tydeligere hva det kan handle om.

Endringene innebærer en presisering av at kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder for det psykososiale arbeidsmiljøet og det blir tydeligere hva det kan handle om. Slik endres loven.

I forbindelse med høringen av forslaget høsten 2024 pekte Arbeidstilsynet på at mange virksomheter opplever dagens regelverk som vanskelig å forstå og bruke.

For flere har det vært en utfordring å identifisere hvilke psykososiale faktorer som utgjør en helserisiko, og hvordan disse skal håndteres.

– Lovverket er tydelig når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, men har vært mindre konkret på det psykososiale området. Nå blir det enklere å forstå hva som kreves for å sikre også et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, mener Ingvill Kvernmo.

Viktig for arbeidsmiljø, helse og resultater
Et godt psykososialt arbeidsmiljø fremmer motivasjon, jobbengasjement og bedre helse hos arbeidstakerne. For virksomheten kan det bety lavere sykefravær, høyere produktivitet og økt lønnsomhet.

– Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø, derimot, kan føre til alvorlige helseplager, økt sykefravær og kan påvirke både arbeidstakerens privatliv og det generelle arbeidsmiljøet negativt, sier Kvernmo.

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å sikre at det er et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Ingen nye plikter for arbeidsgiverne
Selv om den nye lovteksten er mer konkret enn tidligere, understreker direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet at arbeidsgivernes ansvar ikke utvides.

– Dette er en presisering av et regelverk som allerede har eksistert i mange år. Vi håper likevel at arbeidsgivere bruker anledningen til å sette seg godt inn i kravene, gjennomgå egne rutiner og sikre at både ledelse og ansatte har felles forståelse av kravene. Et godt psykososialt arbeidsmiljø er ikke en kostnad, det er en investering. Det handler om å ta vare på mennesker og legge grunnlaget for gode resultater.

(Kilde: Arbeidstilsynet.no)

Handlekurv