Toppmeny

Er du et Verneombud som tas med på råd?

Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver gi informasjon og søke medvirkning fra arbeidstakerne hvis man planlegger endringer som påvirker arbeidsmiljøet, uansett hvor få ansatte det er i virksomheten. Hvis det er flere enn 50 sysselsatte er man i tillegg pålagt å drøfte slike saker med arbeidstakernes tillitsvalgte.

Men visste du at arbeidsgiver er pålagt å ta verneombudet med på råd allerede under planleggingen av endringer som påvirker arbeidsmiljøet?

Hvis du er et verneombud som ikke blir tatt med på råd kan det være to grunner til det. For det første kan det være at arbeidsgiveren din ikke er klar over denne forpliktelsen. For det andre kan det være at du ikke har vist deg å være en god rådgiver, eller at du ikke har gitt de rådene arbeidsgiveren din ønsker å høre. Hva kjennetegner en god rådgiver? Og hvilke egenskaper bør et godt verneombud legge for dagen?

Hva er en god rådgiver?
En god rådgiver er neppe en person det er vanskelig å snakke med. Det er heller ikke en person som oppfattes som forutinntatt og motstander av alt som kan se ut som en endring av det bestående. Et verneombud som er en god rådgiver, er en person som vet hva rollen innebærer og som forholder seg til dette. Det er et verneombud som vet at han eller hun ivaretar arbeidsmiljøet for alle arbeidstakerne, ikke bare seg selv og de sakene man selv opplever som viktige. Så hva slags egenskaper bør et verneombud ha?

Verneombudets kjernekompetanse
Et verneombud må forstå hva kjernen i oppgaven er. Arbeidsmiljøloven beskriver dette i § 6-2 første ledd. «Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet». Hva betyr det?

Det er åpenbart at en som skal ivareta noens interesser, må være i stand til å finne ut hva disse interessene er. Man må være en person som kan snakke med andre, og som andre snakker til. I tillegg må man ha en klar forståelse av hva «arbeidsmiljøet» er, slik at det er mulig å avgrense de sakene man skal engasjere seg i.

I tillegg vil et godt verneombud vite hvordan interesser «ivaretas». Man ivaretar ikke nødvendigvis noens interesser hvis man videreformidler alle innspill, ideer og klager til arbeidsgiver eller leder. Det gjør man heller ikke hvis interessene som blir spilt inn ikke er noe flere av kollegene deler. Et godt første steg på veien til en konstruktiv prosess er at verneombudet alltid krever at de interessene som spilles inn, ledsages av et forslag til løsning eller forbedring. Da vil man kunne opptre som rådgiver i ordets rette forstand.

Videre i § 6-2 beskrives verneombudets praktiske oppgaver, blant annet at et verneombud skal være modig og gripe inn hvis det utføres arbeid som kan utgjøre fare for liv eller helse. Hvis verneombudet ikke har mulighet til å avverge faren eller en farlig praksis umiddelbart, skal dette videreformidles til arbeidsgiveren eller dens representant. Måten man håndterer slike saker på er i stor grad med på å forme oppfatningen av om man er en god rådgiver eller ikke. En rolig og saklig framgangsmåte, der man følger de rutinene som virksomheten har for endringer og forbedringer vil alltid gjøre mottageren av forslag mer lydhør.

SINTEF gjennomførte en studie av verneombudoppgaven i 2007, og der fant de at «Et velfungerende samarbeid med daglig leder er trolig den viktigste enkeltfaktor for at verneombudet skal få til forbedringer på arbeidsmiljøsiden».

Hvordan skal man legge til rette for et godt samarbeid?

Legg til rette for et godt og produktivt samarbeid
Et godt samarbeid er tuftet på en felles forståelse av oppgavene. Derfor bør et verneombud kartlegge omfanget av oppgaven han eller hun er satt til. Ta hensyn til de ansatte du skal ivareta interessene til, både hvordan de trives, hvordan de etterlever HMS-prosedyrene, og det fysiske arbeidsmiljøet ellers.

Deretter bør man forsøke å estimere hvor mye tid oppgaven vil kreve. Husk at det å ivareta noens interesser nødvendigvis tar litt tid, både i form av samtaler, men også forberedelser til møter, skriving av referat og oppfølging av aksjoner eller tiltak.

Til slutt bør verneombud og leder snakke sammen om hvordan denne planen kan settes ut i livet. Her kommer noen rammebetingelser for denne samtalen:
– § 6-1 (2) sier at verneområdet ikke skal være større enn at verneombudet har full oversikt og kan utføre oppgaven på en forsvarlig måte
– § 6-2 forteller hva oppgaven går ut på
– §6-5 (2) understreker at et verneombud skal få nødvendig tid til oppgaven, og at denne fortrinnsvis skal gjøres innenfor vanlig arbeidstid.

Det er mye å hente i form av både helse, trivsel- og økonomiske gevinster i utviklingen av et godt arbeidsmiljø. Et viktig element i dette er å dyrke fram verneombud som er gode rådgivere.

Kommentarene er lukket
Trygg Kurs AS