Toppmeny

Arbeidstid i juletider

Mange jobber lange arbeidsdager fram mot jul. Det kan være vanskelig å ha full oversikt over hvilke regler som gjelder, og hvilke rettigheter arbeidstakere har. Arbeidstilsynet har laget en oversikt over noen av reglene.

De lovfestede reglene om arbeidstid står i arbeidsmiljøloven. Det som står i loven er minimumskrav. Det vil si at det kan ikke inngås avtaler som gir arbeidstakerne dårligere rettigheter enn det loven fastslår. Det er vanlig å skille mellom tre ulike typer arbeidstid.

Alminnelig arbeidstid
Alminnelig arbeidstid er uttrykk for lovens normale arbeidsdag- og uke. I arbeidsmiljøloven er det fastsatt grenser for hvor lang den alminnelige arbeidstiden kan være. Ifølge loven må den ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Det finnes noen unntak, men dette er hovedregelen.

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan normalt ikke avtale lenger alminnelig arbeidstid enn det som fremgår av loven. Men de kan avtale en kortere daglig og ukentlig arbeidstid, og slike avtaler er ikke uvanlige. Mange norske arbeidstakere har avtalt en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer. Ved en avtale om kortere arbeidstid vil arbeid ut over den avtalte arbeidstiden få to mulige konsekvenser: merarbeid eller overtidsarbeid.

Merarbeid
Det er ikke overtid hvis en arbeidstaker jobber ut over den avtalte arbeidstiden, men ikke overstiger grensene for den alminnelige arbeidstiden. Timene mellom avtalt arbeidstid og den alminnelige arbeidstiden kalles gjerne for merarbeid. Dette kan illustreres med et eksempel.

Ole arbeider i en sportsbutikk. Han har en arbeidsavtale som sier at han skal jobbe 37,5 timer pr. uke. En uke jobber han imidlertid 40 timer. De to og en halv timene han jobber ut over avtalt arbeidstid denne uka, regnes derfor som merarbeid. Det er kun i de tilfeller der den avtalte arbeidstiden er kortere enn lovens grenser for alminnelig arbeidstid at det er mulig å arbeide merarbeid.

Merarbeid kan ikke gjennomføres uten at det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Dette vil avhenge av en konkret vurdering. Selv om merarbeid innebærer at arbeidstakeren jobber ut over den avtalte arbeidstiden, gir ikke arbeidsmiljøloven krav på tilleggsbetaling ved denne typen arbeid. En slik rettighet kan derimot fremgå av arbeidsavtalen eller gjeldende tariffavtale, noe den ofte gjør. I verkstedsoverenskomsten er det eksempelvis avtalt en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer, og at alt arbeid ut over den avtalte arbeidstiden skal regnes som overtidsarbeid. Dette gjelder også den tiden som i utgangspunktet er merarbeid. Resultatet av denne avtalen er at arbeidstakerne har krav på overtidstillegg for alt arbeid utover den avtalte arbeidstiden.

Overtidsarbeid
Arbeides det ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid, regnes disse timene som overtidsarbeid.

For å illustrere forskjellen på merarbeid og overtidsarbeid kan vi bruke samme eksempel som sist. Ole arbeider nå 45 timer i en uke. Arbeidstiden fra 37,5 til 40 timer vil fortsatt regnes som merarbeid. De ytterligere fem timene fra 40 til 45 timer vil derimot regnes som overtid, fordi dette er arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid.

I likhet med merarbeid kan overtidsarbeid kun gjennomføres dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. I praksis betyr det at overtidsarbeid ikke kan være en fast ordning. Arbeidsgiver kan heller ikke basere driften sin på denne typen arbeid. I tilfeller der det er et varig behov for overtidsarbeid, må det iverksettes andre tiltak for å avhjelpe problemet, eksempelvis oppbemanning.

Du kan bli pålagt overtidsarbeid
Arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakerne å jobbe inntil ti timer overtid pr. uke, men ikke over 25 overtidstimer over fire sammenhengende uker og inntil 200 overtidstimer i løpet av et år. Er det behov for mer overtidsarbeid enn dette, må hver enkelt arbeidstaker gi sitt samtykke, og arbeidsgiver må enten inngå en avtale med fagforeningen, eller søke Arbeidstilsynet om tillatelse.

Arbeidstakere som av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om å bli fritatatt fra arbeid ut over avtalt arbeidstid, har krav på å slippe både merarbeid og overtidsarbeid.

Skal ha overtidstillegg
I motsetning til merarbeid gir arbeidsmiljøloven arbeidstakerne rett til tilleggsbetaling ved overtidsarbeid. Tillegget skal utgjøre minst 40 prosent av den lønnen som arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Vanlig lønn utenom tillegget vil være regulert i arbeidsavtalen eller i tariffavtalen. I mange tilfeller vil arbeidsavtalen eller gjeldende tariffavtale gi arbeidstakeren krav på en høyere prosentsats enn det som fremgår av loven.

Det er ikke mulig å avtale et overtidstillegg som er lavere enn lovens krav.

Avspasering må avtales
Mange arbeidstakere tar ut overtiden i avspasering. Loven gir arbeidstakere og arbeidsgivere adgang til å inngå en avtale om dette. Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidstakerne alltid har krav på det lovfestede overtidstillegget, selv om det avtales avspasering.

Hvis det ikke er inngått en avtale om avspasering, skal arbeidstakerne få betalt vanlig lønn for de timene de har jobbet overtid – i tillegg til overtidstillegget. Hva som er vanlig lønn avhenger av hva som er avtalt mellom partene.

Du kan lese mer om arbeidstider på Arbeidstilsynets nettsider.

(hmsmagasinet.no)

Kommentarene er lukket
Trygg Kurs AS